Sportskiropraktor

Du trenger ikke drive med toppidrett for å få hjelp av en sportskiropraktor. Ved Vondtklinikkene avdeling Asker Kiropraktorsenter hjelper vi både mosjonister og aktive utøvere med idrettsskader, smerter ved trening og plager som begrenser fysisk aktivitet.

Kanskje du løper et par ganger i uken, trener styrke, spiller fotball, golf eller padel, går på ski eller bare ønsker å kunne trene regelmessig uten at den samme plagen stadig setter en stopper for deg.

Når smerter først oppstår under aktivitet, er det nyttig å vite mer enn bare hvor de er lokalisert. Når kommer de? Ved hvilken belastning? Hva tåler kroppen nå, og hva må den kunne tåle for at du skal komme tilbake til treningen du ønsker?

En sportskiropraktor ser derfor på hele sammenhengen mellom plagene dine, kroppens funksjon og kravene i aktiviteten du driver med.

Innholdsfortegnelse

• Hva gjør en sportskiropraktor?
• Sportskiropraktor er ikke bare for toppidrett
• Når smerten bare kommer under trening
• Undersøkelsen tilpasses det du driver med
• Funksjonelle tester gir viktig informasjon
• Treningsmengde og kapasitet
• Hva betyr tidligere skader?
• Sportskiropraktor for styrketrening
• Sportskiropraktor for løpere
• Fotball, håndball og andre idretter
• Hva kan behandlingen bestå av?
• Må du slutte å trene?
• Når bør en idrettsskade undersøkes?
• Fra rehabilitering til normal trening
• Sportskiropraktor i Asker
• Bestill time hos sportskiropraktor
• Faglige kilder

Hva gjør en sportskiropraktor?

En sportskiropraktor er en kiropraktor som arbeider mye med problemstillinger knyttet til trening, fysisk aktivitet, idrettsskader og skaderehabilitering.

Det sentrale er ikke nødvendigvis hvilken idrett du driver med, men hvilke krav aktiviteten stiller til kroppen din.

En løper trenger at fot, legg, kne og hofte tåler mange repetisjoner. En person som trener tung styrke kan måtte håndtere svært høy belastning i enkelte bevegelser. I håndball skal skulderen tåle raske kast, mens fotball stiller store krav til sprint, retningsendringer og kraftutvikling.

Det gjør at samme diagnose kan kreve svært forskjellig oppfølging fra person til person.

Sportskiropraktor er ikke kun for toppidrett

Mange forbinder sportsmedisinsk tilnærming kun med profesjonelle utøvere. De fleste som trener befinner seg selvfølgelig et helt annet sted.

Sportsrettet behandling kan være like relevant for deg som:

• trener styrke på treningssenter
• har begynt å løpe
• trener mot ditt første halvmaraton
• spiller fotball eller håndball på hobbybasis
• spiller tennis, padel eller golf
• sykler eller går langrenn
• driver med CrossFit eller funksjonell trening
• trener kampsport
• ønsker å komme tilbake til trening etter et lengre avbrekk

Du trenger altså ikke ha medaljer eller konkurranseambisjoner. Det holder at plagene hindrer deg i å gjøre noe du ønsker å fortsette med.

Når smerten bare kommer under trening

Noen plager er nesten helt fraværende i hverdagen.

Kneet fungerer kanskje fint på jobb og hjemme, men begynner å gjøre vondt etter fire kilometer løping. Skulderen kjennes normal helt til du trener benkpress. Akillessenen reagerer først når tempoet økes, og korsryggen blir bare smertefull når vektene på stangen blir tunge.

Slike historier er interessante fordi de forteller oss mye om kapasitet og belastning. Det er mulig å ha god funksjon ved lav belastning, men samtidig ikke være klar for kravene som stilles under trening.

Derfor ønsker vi å forstå akkurat hva som skjer når symptomene oppstår.

Undersøkelsen tilpasses det du driver med

En person med smerter under løping trenger ikke nødvendigvis de samme testene som en person som får vondt under skulderpress.

Vi starter med den kliniske undersøkelsen og velger deretter spesifikke tester ut fra plagene og aktiviteten din.

Det kan være aktuelt å undersøke:

• styrke
• bevegelighet
• muskel- og senefunksjon
• balanse
• koordinasjon
• kontroll i bestemte bevegelser
• forskjeller mellom høyre og venstre side
• hvordan kroppen responderer på gjentatt belastning

Naturligvis er det også nyttig å se på selve bevegelsen eller aktiviteten som fremkaller plagene.

Hvis smerten oppstår i en knebøy, under et utfall, ved tåhev eller når armen løftes over hodet, gir det ofte mer informasjon enn å undersøke kroppen utelukkende i hvileposisjon.

Funksjonelle tester gir viktig informasjon

Funksjonstesting handler om å undersøke hva kroppen faktisk klarer å gjøre.

Ved plager i bena kan dette for eksempel være:

• ettbens knebøy
• gjentatte tåhev
• hopp
• landing
• sideveis bevegelser
• balanseøvelser
• styrketester
• utholdenhetstester

Etter hvert som rehabiliteringen går framover, kan testene gjøres mer krevende og mer lik aktiviteten personen ønsker å vende tilbake til.

Det finnes ikke én enkelt test som kan avgjøre om alle er klare for å returnere til idrett. En systematisk oversikt fra 2024 viser nettopp hvor mange forskjellige testmetoder som brukes etter skader i underekstremiteten.

Treningsmengde og kapasitet

Et spørsmål vi ofte ønsker svar på er om noe har endret seg før plagene startet.

Har du gått fra to til fire løpeturer i uken? Begynt med intervaller? Økt vektene raskt? Lagt inn flere kamper eller konkurranser? Startet igjen etter en lengre pause?

Kroppen trenger belastning for å bli sterkere, men den trenger også tid til å tilpasse seg den.

Derfor handler sportsrettet rehabilitering sjelden om at all belastning er negativ. Tvert imot ønsker vi å finne en belastning som kroppen håndterer, og derfra bygge kapasiteten videre.

Sammenhengen mellom treningsbelastning, restitusjon og skaderisiko har også vært et sentralt tema innen idrettsmedisinen og i konsensusarbeid fra Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Hva betyr tidligere skader?

Skadehistorikken din kan gi oss nyttig informasjon.

Har du tråkket over den samme ankelen flere ganger? Har hamstringen vært skadet tidligere? Har kneet blitt operert? Eller har du hatt en skulderplage som aldri føltes helt bra etterpå?

Tidligere skade betyr ikke at den nødvendigvis forklarer dagens problem. Men forskning viser at tidligere skade kan være en relevant risikofaktor for senere skader innen flere typer idrettsskader.

Derfor kan vi ønske å undersøke blant annet styrke, kontroll, balanse og funksjon i områder som tidligere har vært skadet. Her ser vi da blant annet på overkompensering.

Sportskiropraktor for styrketrening

Styrketrening er et godt eksempel på hvorfor det er viktig å forstå selve aktiviteten / idretten.

Det er stor forskjell på å ha vondt i skulderen hele dagen og å få smerter utelukkende når belastningen blir tung i benkpress.

Vi ønsker gjerne å vite:

• hvilken øvelse som fremkaller smerten
• hvor i bevegelsen den kommer
• om den endres med belastningen
• om antall repetisjoner spiller en rolle
• om andre øvelser for samme muskelgruppe fungerer bedre
• hvordan området reagerer senere samme dag eller dagen etter

Det betyr heller ikke nødvendigvis at treningen må stoppes fullstendig.

I de fleste situasjoner kan aktiviteten justeres midlertidig ved å endre vekt, volum, øvelse, tempo eller bevegelsesutslag mens problemet rehabiliteres.

Sportskiropraktor for løpere

Løping stiller andre krav til kroppen.

En løper kan gjenta en lignende belastning tusenvis av ganger i løpet av én økt, og både mengde, fart og terreng påvirker hvor krevende dette blir.

Problemstillinger vi ofte forbinder med løping inkluderer:

• knesmerter
• løperkne
• akillesseneplager
• plantar fascitt og hælsmerter
• leggplager
• hamstringsplager
• hofte- og setesmerter
• ryggplager

I stedet for bare å spørre «hvor gjør det vondt?», vil vi gjerne vite når under løpeturen det begynner, hvordan plagene utvikler seg og hva som skjer dersom tempo eller distanse endres.

Dette gir et bedre utgangspunkt for å planlegge veien tilbake til ønsket løpsmengde.

Fotball, håndball og andre idretter

Lagidretter stiller ofte sammensatte og biomekanisk komplekse krav til kroppen.

En fotballspiller skal blant annet kunne akselerere, bremse, sprinte, vende og sparke. Håndball kombinerer løping, hopp, kontakt og raske kast. Tennis og padel innebærer hyppige retningsendringer, rotasjoner og gjentatte bevegelser med racketen.

Rehabiliteringen må derfor etter hvert bevege seg videre fra enkle øvelser til mer spesifikke øvelser.

Det holder ikke alltid å være sterk i en kontrollert testsituasjon dersom idretten krever eksplosiv kraft, raske reaksjoner eller gjentatte bevegelser under utmattelse (altså at du er helt i kjelleren).

Hva kan behandlingen bestå av?

Behandlingen velges ut fra undersøkelsen og hvilken problemstilling vi står overfor.

En sportskiropraktor kan bruke flere forskjellige metoder, for eksempel:

• kiropraktiske leddteknikker
• leddmobilisering
• muskel- og bløtvevsbehandling
• nålebehandling
• triggerpunktbehandling
• mobilitetsøvelser
• styrkeøvelser
• stabilitets- og kontrolløvelser
• råd om belastning og treningsprogresjon

Ved sene- og belastningsskader vil aktiv rehabilitering ofte være en viktig del av oppfølgingen.

På vår egen side om idrettskiropraktikk kan du lese mer detaljert om blant annet eksentrisk trening, heavy slow resistance, nålebehandling og instrumentassistert bløtvevsbehandling (IASTM).

Dette gjør samtidig at vi slipper å gjenta hele gjennomgangen av disse metodene her.

Må du slutte å trene?

Nei, vanligvis holder det å tilpasse.

Ved mange muskel- og skjelettplager kan det være mulig å fortsette med deler av treningen, men med enkelte justeringer.

Det kan for eksempel innebære:

• redusert treningsmengde i en periode
• lavere belastning
• færre repetisjoner
• alternative øvelser
• endret bevegelsesutslag
• mindre løpsmengde
• redusert fart eller intensitet

Hvor mye du kan gjøre vil avhenge av skaden, symptomene og hvordan kroppen reagerer på belastningen.

Ved akutte skader eller mistanke om mer omfattende vevsskade kan situasjonen naturligvis være annerledes.

Når bør en idrettsskade undersøkes?

Mindre vondter etter trening går ofte over av seg selv.

Det kan derimot være fornuftig å få en plage undersøkt dersom den:

• kommer tilbake hver gang du trener
• gradvis blir mer uttalt
• fører til at du endrer bevegelsene dine
• gjør at du stadig må kutte ned på treningen
• gir tydelig redusert kraft eller funksjon
• har oppstått etter en akutt skade
• ikke utvikler seg som forventet
• hindrer deg i å komme tilbake til ønsket aktivitet

Ved tydelig funksjonstap, større akutte skader eller funn som gir mistanke om en tilstand som krever videre utredning, vurderer kiropraktoren også behovet for henvisning eller bildediagnostikk.

Fra rehabilitering til normal trening

Retur til idrett skjer gjennom gradvis progresjon i flere trinn.

Tidlig i forløpet kan målet være å få området til å tåle grunnleggende belastning. Deretter kan styrke, utholdenhet eller bevegelighet bygges videre.

Senere blir oppgavene mer like aktiviteten du faktisk skal tilbake til.

En enkel progresjon kan eksempelvis være:

grunnleggende belastning → økt styrke og kapasitet → mer krevende bevegelser → idrettsspesifikk belastning → normal trening

For en løper innebærer det gradvis mer løping. For en fotballspiller kan det etter hvert bety sprint og retningsendringer. For en styrketrener vil belastningen gradvis kunne nærme seg vektene som brukes i normal trening.

På den måten blir rehabiliteringen en bro mellom behandlingsrommet og aktiviteten du ønsker å mestre igjen.

Sportskiropraktor i Asker

Ved Asker Kiropraktorsenter hjelper vi fysisk aktive mennesker med å undersøke og følge opp skader og smerter som påvirker trening og idrett.

Noen ønsker bare å kunne gjennomføre de ukentlige treningsturene uten smerter. Andre trener målrettet mot konkurranser eller har en idrett de ønsker å vende tilbake til etter en skade.

Felles for dem er at vi ønsker å forstå hvilken funksjon de faktisk trenger tilbake, ikke bare hvor smerten sitter.

Asker Kiropraktorsenter ligger sentralt i Asker og er en del av klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Du kan se våre andre klinikkavdelinger i Norge helt nederst i artikkelen.

Bestill time hos sportskiropraktor i Asker

Har en skade eller smerter under trening begynt å sette begrensninger for deg? Da kan vi undersøke hva som kan være involvert, hvilke belastninger området tåler og hvordan veien tilbake til aktivitet kan legges opp – gjennom både aktiv behandling og tilpassede rehabiliteringsøvelser.

Du kan bestille førstegangskonsultasjon direkte via knappen nedenfor.sjon via knappen nedenfor, eller ringe klinikken innenfor våre telefontider.

Ikke i nærheten av Asker? Vi har andre klinikker i Norge.

Asker Kiropraktorsenter er en del av det klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Nettverket har klinikker flere steder i Norge, blant annet på Jessheim, Eidsvoll Sundet, Råholt, Lambertseter i Oslo og Grimstad.

Dersom Asker ikke passer geografisk for deg, kan du se oversikten over våre andre klinikker og finne et behandlingstilbud nærmere der du bor via knappen nedenfor.

Forskning og kilder

1. Smiley T et al.
   Lower extremity return to sport testing: A systematic review
   The Knee, 2024;50:115–146. Systematisk oversikt over funksjonstesting ved retur til idrett etter skader i underekstremiteten.
2. Soligard T et al.
   How much is too much? (Part 1) International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of injury
   British Journal of Sports Medicine, 2016;50(17):1030–1041. IOC-konsensus om treningsbelastning og skaderisiko i idrett.
3. Fulton J et al.
   Injury risk is altered by previous injury: a systematic review of the literature and presentation of causative neuromuscular factors
   International Journal of Sports Physical Therapy, 2014;9(5):583–595. Systematisk oversikt over tidligere skade og risiko for nye skader.