Kiropraktor for styrketrening

Smerter under styrketrening følger ofte et tydelig mønster. Skulderen gjør vondt nederst i benkpressen. Korsryggen reagerer når markløften blir tung. Nakken stivner etter skulderpress, eller kneet begynner å protestere når belastningen i knebøy økes.

Ved Vondtklinikkene avdeling Asker Kiropraktorsenter hjelper vi deg som ønsker å fortsette med styrketrening, men som blir begrenset av smerter, stivhet eller tilbakevendende plager.

Vi ser på mer enn bare selve smerteområdet. Bevegelighet i ledd, muskelspenninger, styrke, treningsmengde, teknikk og hvor i løftet symptomene oppstår kan alle gi oss nyttig informasjon.

Målet er ikke nødvendigvis å fjerne øvelsen du liker. Ofte handler det om å finne ut hvorfor kroppen reagerer, hva den tåler nå og hvordan vi kan bygge belastningen opp igjen.

Innholdsfortegnelse

• Smerter ved styrketrening
• Hvilke områder får ofte problemer?
• Når bevegeligheten begrenser løftet
• Nakke og øvre rygg ved styrketrening
• Skuldersmerter ved benkpress og skulderpress
• Korsrygg ved knebøy og markløft
• Albue og håndledd
• Kne- og hofteplager
• Hvordan undersøker vi styrketrenende?
• Leddmobilisering og kiropraktisk leddbehandling
• Idrettsmassasje og muskelbehandling
• Tørrnåling ved muskelplager
• Andre behandlingsmetoder
• Må du slutte med øvelsen som gjør vondt?
• Belastning, volum og intensitet
• Opptrening tilbake mot tunge løft
• Når bør smerter ved styrketrening utredes videre?
• Kiropraktor for styrketrening i Asker
• Bestill time hos oss
• Faglige kilder og forskningsreferanser

Smerter ved styrketrening

Det er stor forskjell på smerter som er til stede hele dagen og smerter som bare oppstår når kroppen utsettes for en bestemt belastning.

Du kan være helt fin i skulderen i hverdagen, men få vondt når stangen nærmer seg brystet i benkpress. Korsryggen kan føles normal helt til vektene blir tunge. En albue kan tåle de første settene, men reagere etter hvert som treningsvolumet øker.

Derfor spør vi gjerne om:

• hvilken øvelse som fremkaller smerten
• hvor i bevegelsen den oppstår
• ved hvilken vekt symptomene starter
• om antall sett og repetisjoner påvirker plagene
• hva som skjer når grepsbredde eller bevegelsesutslag endres
• hvordan området kjennes etter økten
• om plagene fortsatt er tydelige dagen etter

Dette gjør det lettere å forstå hva kroppen faktisk reagerer på.

Hvilke områder får ofte problemer?

Styrketrening kan utfordre store deler av bevegelsesapparatet.

Vanlige problemområder inkluderer:

• nakke
• brystrygg og området mellom skulderbladene
• skulder
• albue
• håndledd og hånd
• korsrygg
• hofte
• kne
• lår og sete
• akillessene og legg

Skulderen er et kjent skadeområde innen styrketrening, men hvilke problemer som oppstår varierer betydelig med treningsform, belastning og øvelsesvalg. Den er også en vanlig idrettsskade innenfor håndball og spydkast.

Når bevegeligheten begrenser løftet

Bevegelighet er særlig interessant når den påvirker en øvelse du ønsker å utføre.

Det betyr ikke at alle skal være maksimalt bevegelige eller at det finnes én perfekt måte kroppen må bevege seg på.

Men enkelte løft stiller konkrete krav.

For eksempel kan:

• skulder- og brystryggbevegelighet påvirke arbeid over hodet
• bevegeligheten i brystryggen ha betydning for hvordan skulderpartiet arbeider
• ankelbevegelighet påvirke hvor lett du kommer ned i en dyp knebøy
• stivhet i hofte eller rygg påvirke hvordan enkelte posisjoner oppleves under belastning

Dersom et område er tydelig stivt og dette henger sammen med bevegelsen som provoserer smerten, kan mobilitetsarbeid og leddbehandling være en del av oppfølgingen.

Poenget er ikke å «fikse» alle små forskjeller i kroppen. Vi arbeider med det som faktisk er relevant for løftet og plagene dine.

Nakke og øvre rygg ved styrketrening

Nakke og øvre rygg kan få mye belastning under tunge løft.

Noen kjenner stivhet etter knebøy med stang. Andre får stramme nakkemuskler etter skulderpress, tunge roøvelser eller mye trening av øvre rygg.

Plagene kan blant annet oppleves som:

• stiv nakke
• vondt når hodet roteres
• spenninger mellom skulderbladene
• smerter rundt øvre del av skulderen
• redusert bevegelighet i brystryggen
• muskelknuter og tydelig øm muskulatur

Her kan undersøkelsen omfatte både nakkeledd, brystrygg, skulderblad, skulderfunksjon og muskulaturen rundt området.

Skuldersmerter ved benkpress og skulderpress

Skulderen må tåle store krefter under mange pressøvelser.

Ved benkpress kan plagene for eksempel komme nederst i bevegelsen, når vekten blir høy eller etter flere tunge sett. Ved skulderpress kan smerten oppstå når armen beveges over hodet.

Vi ønsker gjerne å se både på:

• skulderbevegelighet
• bevegelighet i brystryggen
• styrke i rotatorcuffen
• kontroll av skulderbladet
• muskulaturen rundt skulderen
• hvor i pressbevegelsen smerten kommer
• forskjellen mellom ulike pressvarianter

Det kan også være nyttig å se selve øvelsen.

En systematisk oversikt fra 2024 konkluderte med at kombinasjonen av manuell behandling og trening kunne gi bedre smerte- og funksjonsresultater enn trening alene ved rotatorcuffrelaterte skulderplager.

Korsrygg ved knebøy og markløft

Korsryggen skal tåle betydelige krefter under knebøy, markløft og en rekke andre styrkeøvelser.

Smerter betyr ikke automatisk at ryggen er skadet eller at øvelsen må fjernes permanent.

Vi ønsker heller å finne ut:

• oppstår smerten under oppvarming eller først når vekten blir tung?
• er det bestemte deler av løftet som provoserer?
• påvirker antall repetisjoner symptomene?
• reagerer ryggen annerledes på knebøy enn markløft?
• fungerer enkelte varianter bedre?
• hvordan kjennes ryggen senere på dagen og morgenen etter?

I tillegg vurderer vi bevegelighet, leddfunksjon, muskulatur, styrke og eventuelle tegn på nervepåvirkning.

Noen ganger trenger treningen bare midlertidige justeringer mens ryggen bygges opp igjen.

Albue og håndledd

Albuer og håndledd belastes mye ved pressing, trekking og gripping.

Vanlige problemstillinger kan være:

• tennisalbue
• golfalbue
• smerter ved tung roing
• smerter under curls
• ubehag ved dips
• håndleddssmerter ved benkpress
• smerter ved frontbøy eller andre øvelser som krever mye håndleddsbevegelighet

Her kan både sener, muskler, ledd og treningsbelastning være relevante.

Hvis plagene har kommet gradvis, ser vi også på hvor mye direkte og indirekte belastning området får gjennom hele treningsuken.

Kne- og hofteplager

Knebøy, utfall, benpress og andre beinøvelser stiller store krav til både hofte og kne.

Smerter kan oppstå:

• foran i kneet
• rundt kneskålen
• i patellarsenen
• på utsiden av hoften
• i lysken
• i setet
• under dype posisjoner
• ved tunge repetisjoner

Ved slike plager kan undersøkelsen inkludere ettbensøvelser, knebøy, styrketesting, hofte- og knebevegelighet og spesifikk belastning av aktuelle muskler og sener.

Vi ønsker ikke bare å vite om du klarer en knebøy, men hvor mye belastning området tåler og hvordan det reagerer når kravene øker.

Hvordan undersøker vi personer som driver med styrketrening?

Her forsøker vi å gjøre undersøkelsen så relevant som mulig for det du faktisk trener.

I tillegg til vanlige kliniske tester kan det være nyttig å undersøke:

• leddbevegelighet
• muskelstyrke
• muskelspenninger og ømhet
• senefunksjon
• nevrologisk funksjon
• kontroll under belastning
• forskjeller mellom sider
• relevante styrkeøvelser eller deler av dem

Hvis problemet bare oppstår i én bestemt øvelse, er det ofte verdifullt å forstå akkurat den bevegelsen.

En smertefull benkpress krever en annen vurdering enn et vondt kne i knebøy eller korsryggsmerter under markløft.

Leddmobilisering og kiropraktisk leddbehandling

Leddmobilisering kan ha en naturlig plass når undersøkelsen viser redusert bevegelighet eller smerte fra et område som er viktig for løftet.

Ved styrketreningsplager arbeider vi blant annet med:

• nakke
• brystrygg
• korsrygg
• skuldre
• bekken og hofte
• andre relevante ledd

Behandlingen kan bestå av rolige mobiliseringsteknikker eller mer spesifikke kiropraktiske leddteknikker.

Et vanlig eksempel er en person som opplever stivhet i brystrygg og skulder under arbeid over hodet. Da kan behandling av ledd og omkringliggende muskulatur kombineres med øvelser som arbeider videre med bevegeligheten og kontrollen.

Manuell behandling kombineres gjerne med andre tiltak. Ved skulderplager brukes den ofte sammen med aktiv rehabilitering og styrketrening.

Idrettsmassasje og muskelbehandling

Tung styrketrening kan gi betydelig muskelspenning og ømhet.

Idrettsmassasje kan rettes mot områder som:

• nakke og øvre rygg
• skuldre
• brystmuskulatur
• ryggmuskulatur
• sete
• lår
• legger

Behandlingen kan brukes når målet er å arbeide med øm og stram muskulatur eller bevegelighet.

Forskning på sportsmassasje viser ikke at massasje i seg selv øker styrke eller prestasjon, men det finnes støtte for mindre effekter på fleksibilitet og treningsrelatert muskelstølhet.

For oss er idrettsmassasje derfor først og fremst en behandlingsmetode for muskulaturen, ikke et løfte om at du skal løfte mer etter behandlingen.

Tørrnåling ved muskelplager

Tørrnåling, eller dry needling, brukes mye innen idretts- og muskelbehandling.

Hos personer som trener styrke kan aktuelle områder blant annet være:

• øvre trapezius og nakkemuskulatur
• muskulatur rundt skulderbladene
• brystmuskulatur
• setemuskulatur
• lår
• legger

Tynne nåler brukes i utvalgte områder med lokal ømhet, stramme muskelbånd eller triggerpunkter.

En systematisk oversikt fra 2025 på idrettsutøvere fant at dry needling generelt viste tydelige resultater for smerte og muskelstivhet.

Hos oss kan tørrnåling brukes som en egen behandlingsmetode samtidig som vi arbeider videre med det som faktisk skal tåle belastningen i treningen.

Andre behandlingsmetoder

Avhengig av hva undersøkelsen viser, kan behandlingen også inneholde:

• triggerpunktbehandling
• annen bløtvevsbehandling (inkludert IASTM)
• mobilitetsøvelser
• spesifikke styrkeøvelser
• arbeid med senebelastning
• terapeutisk laser / fotobiomodulasjon
• idrettskiropraktikk
• råd om treningsmengde og progresjon

Ved sene- og muskelplager kan terapeutisk laser brukes for blant annet smertelindring og vevsstimulering. Ved skulderplager finnes det også systematiske data hvor laser kombinert med trening har vist positive resultater på smerte og funksjon.

Valget av behandling bestemmes av problemstillingen. En irritert albuesene krever ikke samme opplegg som en stiv brystrygg eller en smertefull korsrygg.

Må du slutte med øvelsen som gjør vondt?

Ikke nødvendigvis.

Hvis en øvelse gir smerter, finnes det flere ting som kan justeres før den eventuelt tas helt ut:

• vekten
• antall sett
• antall repetisjoner
• tempo
• bevegelsesutslag
• grep
• øvelsesvariant
• hvor ofte øvelsen gjennomføres

En smertefull benkpress kan kanskje tolereres bedre med en annen belastning eller variant. Markløften kan kanskje bygges opp fra en lettere vekt. Et vondt kne kan kanskje håndtere en annen knebøydybde mens kapasiteten trenes opp.

Dette avhenger selvfølgelig av hva undersøkelsen viser.

Ved mistanke om en mer omfattende skade kan det være riktig å ta øvelsen ut midlertidig.

Belastning, volum og intensitet

Styrketrening handler ikke bare om hvor tung vekten er.

Den totale belastningen påvirkes også av:

• antall sett
• repetisjoner
• treningsfrekvens
• nærhet til muskelutmattelse
• hvilke øvelser som kombineres
• hvor mange dager samme område belastes
• hvor raskt treningsmengden har økt

En skulder kan kanskje tåle tung benkpress godt, men reagere dersom den samme uken også inneholder mye skulderpress, dips, push-ups og andre pressøvelser.

Derfor kan vi noen ganger få mye igjen for å se på hele treningsuken, ikke bare øvelsen som gjør vondt.

Opptrening tilbake mot tunge løft

Når området begynner å tåle mer, bør treningen gradvis nærme seg belastningen du ønsker å komme tilbake til.

For en som driver med styrketrening holder det ikke alltid å bli smertefri med lette strikker og øvelser på gulvet.

Hvis målet er å løfte tungt, må kroppen etter hvert eksponeres for tyngre belastning igjen.

Progresjonen kan eksempelvis gå fra:

lettere og kontrollerte øvelser → moderat styrketrening → tyngre sett → mer spesifikk trening → normal belastning

Noen ganger øker vi først vekten. Andre ganger er det bedre å øke treningsvolumet eller bevegelsesutslaget.

Det viktige er at progresjonen passer til både skaden og målet ditt.

Når bør smerter ved styrketrening utredes videre?

De fleste treningsrelaterte smerter trenger ikke komplisert utredning. Vanligvis kan fagpersoner finne årsakene ved hjelp av kliniske og funksjonelle undersøkelser.

Noen tegn gjør at vi undersøker nærmere, blant annet:

• tydelig krafttap
• større hevelse
• plutselige smerter etter et kraftig rykk eller smell
• mistanke om seneruptur
• vedvarende nummenhet eller prikking
• tydelig nevrologisk påvirkning
• smerter etter større traume
• plager som ikke utvikler seg som forventet

Kiropraktorer kan rekvirere radiologiske undersøkelser (bildediagnostikk) og henvise videre til legespesialist når det er nødvendig.

Dersom en treningsskade også gjør det vanskelig å utføre arbeidet ditt tilstrekkelig, har kiropraktorer sykmeldingsrett i inntil 12 uker.

Kiropraktor for styrketrening i Asker

Ved Asker Kiropraktorsenter møter vi både erfarne styrketrenerne og personer som nylig har begynt å trene.

Noen ønsker å komme tilbake til tunge markløft. Andre vil kunne trene skuldrene uten at nakken låser seg, eller gjennomføre knebøy uten at kneet begynner å gjøre vondt.

Vi undersøker selve plagene, men ser samtidig på øvelsene og belastningen som betyr noe for deg.

Behandlingen kan blant annet bestå av leddmobilisering og kiropraktiske teknikker, idrettsmassasje, tørrnåling, annen muskelbehandling, terapeutisk laser og individuelt tilpasset opptrening.

Asker Kiropraktorsenter ligger sentralt i Asker og er en del av klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Du kan se fullstendig oversikt over våre klinikker i Norge nederst på siden her.

Bestill time hos oss

Har benkpressen begynt å irritere skulderen, blir korsryggen vond når markløften blir tung, eller er det en annen øvelse du ikke lenger kan gjennomføre som før?

Våre sportskiropraktorer kan undersøke hva som begrenser deg og hjelpe med behandling og en plan for gradvis retur til treningen. Du kan bestille time via vår online timebestilling eller ringe oss innenfor klinikkens åpningstider.

Ikke i nærheten av Asker? Vi har andre klinikker i Norge.

Asker Kiropraktorsenter er en del av det klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Nettverket har klinikker flere steder i Norge, blant annet på Jessheim, Eidsvoll Sundet, Råholt, Lambertseter i Oslo og Grimstad.

Dersom Asker ikke passer geografisk for deg, kan du se oversikten over våre andre klinikker og finne et behandlingstilbud nærmere der du bor via knappen nedenfor. Lenken åpner i et nytt leservindu.

Forskning og faglige kilder

1. Liu S et al.
   Efficacy of manual therapy on shoulder pain and function in patients with rotator cuff injury: A systematic review and meta-analysis.
   PubMed
   Systematisk oversikt og meta-analyse av manuell behandling, trening og skulderfunksjon.
2. Kużdżał A et al.
   Dry Needling in Sports and Sport Recovery: A Systematic Review with an Evidence Gap Map.
   PubMed
   Sports Medicine, 2025;55(4):811–844.
3. Davis HL et al.
   Effect of sports massage on performance and recovery: a systematic review and meta-analysis.
   PubMed
   BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2020;6(1):e000614.
4. Cortés-Pérez I et al.
   Which Multimodal Physiotherapy Treatment Is the Most Effective in People with Shoulder Pain? A Systematic Review and Meta-Analyses.
   PubMed
   Systematisk oversikt og meta-analyser av blant annet trening, manuell behandling og laser ved skuldersmerter.