Kiropraktor for idrettsskader

En idrettsskade kan oppstå på ett sekund, eller utvikle seg gradvis over flere uker. Ved Asker Kiropraktorsenter undersøker og behandler vi både akutte idrettsskader og skader som har kommet etter gjentatt belastning.

Det kan dreie seg om et overtråkk på fotballbanen, en strekk i leggen under løping, en skulder som begynner å gjøre vondt etter styrketrening eller en sene som gradvis tåler mindre belastning.

Før vi legger en plan videre, undersøker vi hvilke strukturer som er påvirket, hvor omfattende skaden ser ut til å være og hvilke belastninger området skal tilbake til. I visse tilfeller kan det også være aktuelt å henvise til bildediagnostikk (MR undersøkelse eller røntgen vanligvis).

Innholdsfortegnelse

• Hva regnes som en idrettsskade?
• Akutte idrettsskader
• Skader som utvikler seg over tid
• Vanlige idrettsskader vi undersøker
• Hva ser vi etter ved undersøkelsen?
• Hevelse, blåmerker og redusert kraft
• Muskelskader og muskelstrekk
• Leddbåndsskader og overtråkk
• Seneskader
• Kne- og skulderskader
• Når bør skaden utredes videre?
• Bildediagnostikk, henvisning og sykmelding
• Behandling etter en idrettsskade
• Rehabiliteringen endrer seg gjennom skadeforløpet
• Når kan du begynne å trene igjen?
• Tilbake til idrett uten å hoppe over viktige steg
• Kiropraktor for idrettsskader i Asker
• Bestill time for undersøkelse av idrettsskade
• Faglige kilder

Hva regnes som en idrettsskade?

Begrepet idrettsskade dekker langt mer enn skader som skjer under organisert konkurranseidrett.

En skade kan like gjerne oppstå under løpeturen, på treningssenteret, i skibakken eller under en padelkamp.

Grovt sett kan vi skille mellom to hovedgrupper:

Akutte skader oppstår i forbindelse med en konkret hendelse. Du lander feil, vrir ankelen, kjenner et rykk i baksiden av låret eller får plutselige smerter i skulderen under et løft.

Belastningsskader utvikler seg gjerne over tid. De kan begynne som lett ubehag som bare merkes etter trening, før symptomene gradvis kommer tidligere under aktiviteten eller også begynner å merkes i hverdagen.

Dette skillet er viktig fordi undersøkelsen og rehabiliteringen ofte blir forskjellig.

Akutte idrettsskader

Ved en akutt skade er det første spørsmålet ikke hvilken behandling som skal brukes. Først må vi forstå hva som faktisk skjedde.

Vi spør gjerne om:

• hvilken bevegelse du gjorde da skaden oppstod
• om du kjente eller hørte et knepp
• hvor raskt smerten kom
• om området hovnet opp
• om det oppstod blåmerker
• om du kunne fortsette aktiviteten
• om du klarer å belaste kroppsdelen normalt
• om du opplever ustabilitet eller tydelig krafttap

Måten skaden oppstod på gir ofte viktig informasjon.

Et kne som vrir seg under en rask retningsendring gir for eksempel en annen problemstilling enn et kne som gradvis begynner å gjøre vondt etter økende løpsmengde.

Skader som utvikler seg over tid

Ikke alle idrettsskader har et tydelig startpunkt.

Noen merker først litt ømhet etter trening. Deretter kommer smerten tidligere i økten, og etter hvert må kanskje treningen reduseres.

Typiske områder er:

• akillessenen
• patellarsenen i kneet
• skulderen
• albuen
• leggen
• foten
• hamstrings
• hoften

Når plagene har utviklet seg gradvis, blir treningshistorikken spesielt interessant og nyttig.

Har løpsmengden økt? Har vektene blitt tyngre? Har du lagt inn flere intervaller? Begynt med en ny aktivitet? Byttet underlag eller treningsform?

Slike endringer kan gi viktige ledetråder når vi skal forstå hvorfor kroppen har begynt å reagere.

Vanlige idrettsskader vi ofte undersøker

Idrettsskader kan ramme muskler, sener, leddbånd, ledd og nerver.

Ved Asker Kiropraktorsenter arbeider vi blant annet med:

• overtråkk og ankelskader
• muskelstrekk
• hamstringskader
• leggskader
• akillesseneplager
• kneskader
• skulderskader
• albueplager
• hofte- og lyskeplager
• ryggskader
• seneskader og tendinopati
• plantar fascitt
• belastningsskader etter løping
• smerter etter styrketrening
• tilbakevendende skader

Mange idrettsskader kan behandles og rehabiliteres uten operasjon, mens andre bør utredes nærmere før vi legger en plan.

Hva ser vi etter ved undersøkelsen?

Ved en idrettsskade prøver vi å avklare hvilke strukturer som er påvirket og hvor mye funksjonen er redusert.

Undersøkelsen tilpasses både området som er skadet og måten skaden oppstod på.

Vi kan blant annet undersøke:

• bevegelighet
• muskelstyrke
• senefunksjon
• stabilitet
• leddbånd
• leddfunksjon
• nevrologisk funksjon
• smerte ved belastning
• evnen til å gå, løpe eller hoppe
• spesifikke ortopediske tester

Ved en helt fersk skade er det ikke alltid riktig å gjennomføre tunge eller krevende belastningstester med én gang. Vi tilpasser undersøkelsen etter hvordan området reagerer og hva slags skade vi mistenker.

Hevelse, blåmerker og redusert kraft

Etter en idrettsskade kan kroppen gi flere tegn på at vevet er påvirket.

Hevelse og blåmerker forekommer blant annet ved enkelte muskel-, leddbånds- og leddskader. Plutselig tap av styrke er også viktig informasjon.

Vi følger ekstra godt med dersom du:

• ikke klarer å belaste foten
• ikke klarer å løfte armen som vanlig
• opplever tydelig ustabilitet
• kjenner at et ledd låser seg
• har betydelig redusert bevegelighet
• opplever nummenhet eller andre nevrologiske symptomer

Slike tegn gjør at vi vurderer skaden ekstra grundig og tar stilling til om det er behov for bildediagnostikk eller videre utredning.

Muskelskader og muskelstrekk

Muskelskader forekommer ofte i aktiviteter som innebærer sprint, eksplosive bevegelser eller høy kraftutvikling.

Hamstrings, lår og legg er vanlige områder.

Typiske symptomer kan være:

• plutselig lokal smerte
• ømhet
• smerte når muskelen brukes
• redusert kraft
• hevelse
• blåmerker ved større skader

En muskelskade kan variere fra en lettere irritasjon til en større fiberskade, og opptreningen bør tilpasses deretter.

Etter hvert er målet ikke bare at muskelen skal slutte å gjøre vondt. Den skal også gjenvinne styrke, utholdenhet og evnen til å håndtere fart og kraft igjen.

For en fotballspiller kan det bety sprint. For en løper kan det bety høyere tempo. For en styrketrener kan det innebære gradvis tyngre belastning.

Leddbåndsskader og overtråkk

Ankelovertråkk er blant de mest kjente akutte idrettsskadene.

Skaden kan påvirke ett eller flere leddbånd, og omfanget varierer betydelig.

Etter et overtråkk vurderer vi blant annet:

• smerte og hevelse
• bevegelighet
• stabilitet
• styrke
• balanse
• leddsans
• gangfunksjon
• evnen til å hoppe og lande

Ved retur til idrett er det ikke nok å vente til ankelen har sluttet å gjøre vondt. Styrke, balanse, stabilitet og sportsspesifikk funksjon bør også være tilbake på et tilfredsstillende nivå. Mangel på å ta slike overtråkk på alvor – og ikke tillate gradvis opptrening – kan resultere i kronisk instabilitet.

Seneskader

Sener reagerer annerledes på belastning enn muskler, og seneproblemer utvikler seg ofte gradvis.

Akillessenen, patellarsenen (i kneet), rotatorcuffen i skulderen og senene rundt albuen er eksempler på områder som utsettes for betydelig belastning under trening og idrett.

Ved seneplager står aktiv rehabilitering sentralt.

Senen må gradvis bygges opp slik at den igjen tåler kraften og belastningen som kreves i aktiviteten.

På vår side om idrettskiropraktikk går vi nærmere inn på blant annet eksentrisk trening, heavy slow resistance, isometrisk trening, nålebehandling og instrumentassistert bløtvevsbehandling (IASTM).

Kne- og skulderskader

Kneet og skulderen illustrerer godt hvor forskjellig idrettsskader kan oppstå.

Kneet møter blant annet store krefter ved:

• vridninger
• direkte kontakt
• hopp og landing
• løping
• raske retningsendringer

Skulderen utsettes for helt andre krav, særlig i aktiviteter med kast, racket, svømming eller tunge bevegelser over hodet.

Det betyr også at rehabiliteringen må tilpasses idretten.

Et kne som skal tilbake til fotball må etter hvert tåle sprint, vendinger og spark. En skulder som skal tilbake til håndball må håndtere gjentatte kast i høy hastighet.

Det er disse konkrete kravene vi gradvis bygger kroppen tilbake mot.

Når bør skaden utredes videre?

Noen skader bør undersøkes nærmere før behandling eller opptrening starter.

Det gjelder blant annet ved mistanke om:

• brudd
• større leddbåndsskade
• omfattende muskelskade
• større seneskade eller seneruptur
• meniskskade med tydelig låsning
• alvorligere kneskade
• uttalt nevrologisk påvirkning
• skade som ikke utvikler seg som forventet

Undersøkelsen skal også avklare om skaden kan følges opp hos oss, om det bør tas bilder eller om du bør henvises videre.

Bildediagnostikk, henvisning og sykmelding

Ved noen idrettsskader trenger vi mer informasjon enn vi får gjennom undersøkelsen på klinikken. Det gjelder for eksempel dersom vi mistenker brudd, større leddbåndsskader, seneruptur eller andre skader hvor bilder kan være viktige for å finne riktig vei videre.

Kiropraktorer kan rekvirere radiologiske undersøkelser og henvise videre til legespesialist ved sykdommer og skader som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. I praksis betyr det at kiropraktoren kan hjelpe deg videre dersom det er behov for eksempelvis røntgen, MR eller annen relevant bildediagnostikk.

Dersom skaden gjør at du ikke kan utføre jobben din som normalt, har kiropraktorer også sykmeldingsrett i inntil 12 uker. Behovet vurderes ut fra skaden, funksjonen din og hva arbeidet krever.

På den måten kan vi følge deg fra den første undersøkelsen, via eventuell bildediagnostikk og videre utredning, og inn i behandling og rehabilitering.

Behandling etter en idrettsskade

Behandlingen avhenger av hvilken struktur som er skadet og hvor langt du har kommet i skadeforløpet.

De første dagene etter en skade kan belastningsstyring være viktigere enn omfattende behandling. Etter hvert som kroppen tåler mer, kan oppfølgingen utvikles videre.

Den kan blant annet inneholde:

• tilpasning av aktivitet
• manuell behandling
• leddmobilisering
• muskelbehandling
• nålebehandling
• bevegelighetsøvelser
• styrketrening
• balansetrening
• koordinasjon
• gradvis økning av belastningen

Ved mange idrettsskader blir selve opptreningen etter hvert den viktigste delen av rehabiliteringen.

Rehabiliteringen endrer seg gjennom skadeforløpet

Det du trenger den første uken etter en skade er ikke det samme som du trenger fire eller åtte uker senere.

Tidlig kan oppgaven være å redusere unødvendig provokasjon og opprettholde så mye aktivitet som skaden tåler.

Neste fase kan rette seg mer mot bevegelighet, styrke og kontroll.

Når kapasiteten øker, bør øvelsene også bli mer krevende.

En typisk utvikling kan se slik ut:

grunnleggende bevegelse → styrke → økt kapasitet → høyere hastighet → idrettsspesifikke krav

På denne måten utvikler rehabiliteringen seg sammen med kroppen, i stedet for at det samme programmet brukes gjennom hele forløpet.

Når kan du begynne å trene igjen?

Det finnes ikke én bestemt dato som passer alle.

Hvor raskt du kan begynne igjen avhenger blant annet av skadetype, omfang, symptomutvikling og hvilken aktivitet du skal tilbake til.

Treningen kan fases inn gradvis.

Det er også viktig å skille mellom ulike nivåer av retur:

1. begynne med deler av treningen
2. gjennomføre en normal treningsøkt
3. delta fullt i idretten igjen
4. prestere på samme nivå som før skaden

Retur til idrett bør derfor alltid ses som en gradvis prosess, ikke som én enkelt avgjørelse helt på slutten av rehabiliteringen.

Tilbake til idrett uten å hoppe over viktige steg

Det kan være fristende å bruke smertefrihet som eneste mål på om du er klar.

Men en skade kan kjennes mye bedre før styrke, utholdenhet eller toleransen for raske bevegelser er fullt gjenoppbygget.

Før du går tilbake til full trening ser vi blant annet på:

• hvordan området reagerer under belastning
• styrke og utholdenhet
• bevegelighet
• stabilitet og kontroll
• balanse der dette er viktig
• hopp, sprint eller retningsendringer
• idrettsspesifikke bevegelser
• responsen etter en hel treningsøkt

Hva som veier tyngst avhenger av skaden.

En løper må tåle løpsvolum og fart. En fotballspiller må håndtere sprint og raske vendinger. En håndballspiller med skulderskade må etter hvert tåle mange harde og raske kast.

Målet er at kroppen igjen skal håndtere de faktiske kravene idretten stiller.

Kiropraktor for idrettsskader i Asker

Ved Asker Kiropraktorsenter undersøker og følger vi opp både nylig oppståtte idrettsskader og problemer som har utviklet seg negativt gradvis gjennom trening og aktivitet.

Vi starter med å kartlegge hvordan skaden oppstod, hvilke strukturer som ser ut til å være påvirket og hvor mye området tåler nå. Derfra legger vi en plan for behandling, rehabilitering og gradvis full retur til aktivitet.

Klinikken ligger sentralt i Asker og er en del av klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Du kan se oversikt over våre klinikker i Norge helt nederst i denne artikkelen.

Bestill time for undersøkelse av idrettsskade

Har du skadet deg under trening eller idrett, eller har en plage gradvis begynt å gå utover treningen din? Kanskje trenger du hjelp til å finne ut av de underliggende faktorene? Da kan en grundig undersøkelse hos oss være et godt sted å starte.

Vi vurderer skaden, funksjonen og hva som bør være neste steg i behandling og rehabilitering. Du kan se ledige tider i vår online timebestilling via knappen nedenfor – eller ringe klinikken på telefon innenfor våre telefontider.

Ikke i nærheten av Asker? Vi har andre klinikker i Norge.

Asker Kiropraktorsenter er en del av det klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Nettverket har klinikker flere steder i Norge, blant annet på Jessheim, Eidsvoll Sundet, Råholt, Lambertseter i Oslo og Grimstad.

Dersom Asker ikke passer geografisk for deg, kan du se oversikten over våre andre klinikker og finne et behandlingstilbud nærmere der du bor via knappen nedenfor. Lenken åpner i et nytt leservindu.

Forskning og kilder

1. Trybulski R et al.
   Eccentric Training for Tendinopathies in Athletes: A Scoping Review and Evidence Gap Map
   Journal of Sports Science and Medicine, 2026;25(1):34–57.
2. Jankaew A et al.
   Therapeutic Exercises and Modalities in Athletes With Acute Hamstring Injuries: A Systematic Review and Meta-analysis
   Sports Health, 2023;15(4):497–511. Systematisk oversikt og meta-analyse av rehabilitering etter akutte hamstringskader.
3. Liu Y et al.
   Instrument-assisted soft tissue mobilization for musculoskeletal disorders: a systematic review and meta-analysis of its effects on pain, function, and range of motion
   European Journal of Medical Research, 2026;31(1):289.