Kiropraktor ved belastningsskader

Belastningsskader kommer ofte snikende. Du kan ha trent eller gjort den samme aktiviteten lenge uten problemer, før et kne, en sene, en skulder eller en legg gradvis begynner å reagere og avgi smertesignaler.

Ved Asker Kiropraktorsenter undersøker og behandler vi belastningsskader i muskler, sener, ledd og andre deler av bevegelsesapparatet. Vi ser både på området som gjør vondt og på hva som har skjedd med belastningen i tiden før symptomene startet.

Målet er ikke bare å roe ned plagene. Vi ønsker å finne et nivå kroppen tåler nå, og deretter bygge opp styrke og kapasitet slik at du igjen kan gjøre det du ønsker. Derfor kombinerer vi aktiv behandling med individuelt tilpassede rehabiliteringsøvelser.

Innholdsfortegnelse

• Hva er en belastningsskade?
• Belastningsskade eller akutt skade?
• Hvorfor oppstår belastningsskader?
• Når treningen øker raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg
• Vanlige belastningsskader
• Sener er ofte involvert
• Belastningsskader i kne, legg og fot
• Skulder, albue og arm
• Belastningsskader ved styrketrening
• Belastningsskader hos løpere
• Ikke alle belastningsskader sitter i sener og muskler
• Hvordan undersøker vi en belastningsskade?
• Må du ta fullstendig pause?
• Behandling og rehabilitering
• IASTM, tørrnåling og terapeutisk laser
• Gradert styrketrening
• Hvor lang tid tar en belastningsskade?
• Når bør plagene utredes videre?
• Kiropraktor ved belastningsskader i Asker
• Bestill time hos kiropraktor
• Faglige kilder

Hva er en belastningsskade?

En belastningsskade utvikler seg som regel etter gjentatt belastning over tid, uten at du nødvendigvis kan peke på ett bestemt øyeblikk hvor skaden oppstod.

Kanskje du først kjenner litt ubehag etter trening. Noen uker senere begynner smerten tidligere i økten. Etter hvert kan den samme plagen også merkes under helt vanlige aktiviteter.

Dette skiller seg fra en typisk akutt skade, hvor symptomene oppstår i forbindelse med en konkret hendelse.

Belastningsskader kan ramme forskjellige typer vev, blant annet:

• sener
• muskler og muskelfester
• ledd
• leddbånd
• knokler
• slimposer
• omkringliggende bløtvev

Derfor finnes det heller ikke én behandlingsoppskrift som passer alle belastningsskader.

Belastningsskade eller akutt skade?

Forskjellen ligger i hvordan problemet startet.

Ved en akutt skade kan du gjerne fortelle ganske nøyaktig hva som skjedde:

«Jeg tråkket over.»

«Det smalt i baksiden av låret.»

«Jeg fikk vondt da jeg løftet.»

Ved en belastningsskade høres historien ofte annerledes ut:

«Jeg vet egentlig ikke når det begynte.»

«Det har blitt litt verre for hver uke.»

«Jeg kjenner det først når jeg har løpt en stund.»

«Det går greit med lette vekter, men gjør vondt når jeg trener tungt.»

Denne utviklingen gir oss nyttig informasjon når vi skal finne ut hva området reagerer på og hvor mye det tåler.

Hvorfor oppstår belastningsskader?

Kroppen er laget for å tåle belastning. Faktisk er belastning nødvendig for at muskler, sener og knokler skal kunne tilpasse seg og bli sterkere.

Problemer kan oppstå når kravene over tid blir større enn det vevet rekker å tilpasse seg til.

Det kan blant annet skje når:

• treningsmengden øker for raskt
• intensiteten blir høyere
• du begynner med en ny aktivitet
• du trener oftere enn tidligere
• løpsdistansen økes betydelig
• du legger inn flere intervaller eller bakker
• vektene på treningssenteret økes
• kamp- eller konkurransemengden blir større
• kroppen får mindre tid mellom belastningene

Det er altså ikke nødvendigvis én enkelt treningsøkt som er problemet. Ofte er det summen av belastningen over tid som er mest interessant.

Når treningen øker raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg

Trening fungerer nettopp fordi kroppen tilpasser seg.

Etter styrketrening kan muskulaturen gradvis håndtere større belastning. En løper kan over tid tåle flere kilometer. En sene som belastes riktig kan bygge opp større kapasitet.

Men denne tilpasningen tar tid.

Hvis kravene øker raskere enn kroppen rekker å følge etter, kan smerter og irritasjon begynne å dukke opp.

Derfor handler rehabilitering av belastningsskader sjelden om at all belastning er negativ. Tvert imot ønsker vi ofte å finne riktig mengde belastning, slik at kroppen får mulighet til å bygge seg opp igjen.

Vanlige belastningsskader

Noen områder er spesielt utsatt for gjentatt belastning.

Vi arbeider blant annet med plager fra:

• akillessenen
• plantar fascien under foten
• patellarsenen i kneet
• området rundt kneskålen
• leggen
• hamstrings
• hoften og setemuskulaturen
• rotatorcuffen i skulderen
• albuen
• håndleddet
• nakken
• ryggen

Belastningsskader oppstår heller ikke bare hos idrettsutøvere. De kan utvikle seg hos alle som gjentar den samme aktiviteten mye over tid.

Sener er ofte involvert

Seneplager er blant de klassiske belastningsproblemene.

Akillessenen kan begynne å reagere når løpsmengden økes. Patellarsenen i kneet kan bli smertefull ved mye hopping. Senene i skulderen kan reagere på gjentatt aktivitet over hodet, mens senefestene rundt albuen kan bli irriterte etter mye grep eller belastning av underarmen.

Ved langvarige seneplager brukes ofte betegnelsen tendinopati.

En viktig del av rehabiliteringen er å bygge opp senens evne til å håndtere belastning igjen.

Dette kan gjøres gjennom forskjellige former for styrketrening, hvor blant annet belastningsdose, intensitet og progresjon tilpasses området og personen. I tillegg til dette kan aktiv behandling, blant annet nålebehandling, idrettsmassasje, trykkbølge og terapeutisk laser, bidra til vevsstimulering.

Vi ønsker derfor ikke bare å vite hvor senen gjør vondt. Vi vil også forstå hva du trenger at den skal tåle.

Belastningsskader i kne, legg og fot

Beina utsettes for store mengder gjentatt belastning under løping, hopping og mange typer idrett.

Plager kan blant annet oppstå i:

• kneet
• kneskålen
• patellarsenen
• leggen
• akillessenen
• ankelen
• hælen
• foten

Hos en løper kan symptomene være tett knyttet til distanse. Smerten kommer kanskje først etter åtte kilometer, senere etter fire og til slutt allerede tidlig i løpeturen.

Det mønsteret er nyttig informasjon.

Vi ser derfor både på selve området og på hvordan det reagerer når belastningen gradvis øker.

Skulder, albue og arm

Belastningsskader rammer ikke bare beina.

Skulder og albue kan utsettes for store mengder gjentatt belastning ved blant annet:

• styrketrening
• tennis og padel
• golf
• håndball
• svømming
• klatring
• mange gjentatte hånd- og armbevegelser

En skulder kan for eksempel fungere helt fint i hverdagen, men begynne å gjøre vondt etter flere tunge sett med pressøvelser.

Da ser vi blant annet på styrke, bevegelighet, senefunksjon og hvilke bevegelser som faktisk fremkaller plagene.

Belastningsskader ved styrketrening

En belastningsplage betyr ikke nødvendigvis at øvelsen du gjør er dårlig.

Ofte er dosen mer interessant.

Hvor tungt trener du? Hvor mange sett gjør du? Hvor ofte belastes området? Har treningsvolumet nylig økt? Har du startet med en ny øvelse?

En albue som tåler tre sett kan reagere når volumet plutselig dobles. En skulder som håndterer moderat trening kan bli smertefull dersom både treningsmengden og vektene økes samtidig.

I slike situasjoner kan det være mer hensiktsmessig å justere treningen midlertidig enn å stoppe all aktivitet.

Belastningsskader hos løpere

Løping er en aktivitet hvor belastningsstyring blir spesielt tydelig.

Kroppen skal håndtere tusenvis av steg i løpet av én treningsøkt, og selv små endringer i belastningen gjentas mange ganger.

Vi spør derfor gjerne om:

• hvor mange kilometer du løper per uke
• hvor raskt mengden har økt
• om tempoet har endret seg
• om du nylig har begynt med intervaller
• om du har lagt inn mer motbakke eller nedoverløping
• om underlaget har endret seg
• når i løpeturen symptomene begynner
• hvordan området kjennes senere samme dag og dagen etter

Dette forteller oss langt mer enn bare hvor smerten sitter.

Ikke alle belastningsskader sitter i sener og muskler

Gradvis økende smerter etter aktivitet kan også komme fra knokkelvev.

Beinstresskader utvikler seg når gjentatt belastning på knokkelen over tid blir større enn vevets kapasitet til å tilpasse seg og reparere seg.

Dette omfatter et spekter fra tidlige stressreaksjoner til tretthetsbrudd.

Smerten kan etter hvert bli mer lokal, komme tidligere under aktiviteten og bruke lengre tid på å roe seg etter belastning.

Ved mistanke om beinstresskade er riktig diagnostikk viktig, og MR kan være nødvendig for å vurdere området nærmere.

Dette er en av grunnene til at gradvis økende belastningssmerter ikke alltid bør tolkes som «bare en stram muskel».

Hvordan undersøker vi en belastningsskade?

Undersøkelsen starter med historikken (også kjent som en anamnese på fagspråket).

Når begynte plagene? Hva gjorde du i ukene før? Hva fremkaller smerten nå? Hvor mye tåler området før symptomene kommer?

Deretter undersøker vi området nærmere – klinisk og funksjonelt.

Avhengig av problemstillingen kan vi blant annet vurdere:

• bevegelighet
• styrke
• senefunksjon
• muskelkraft
• lokal ømhet
• leddfunksjon
• nevrologisk funksjon
• balanse og kontroll
• bestemte bevegelser som fremkaller plagene
• hvordan området reagerer på gradvis økende belastning

En viktig del av vurderingen er å finne ut hva kroppen tåler akkurat nå.

Det gir oss et konkret utgangspunkt for videre behandling og rehabilitering.

Må du ta fullstendig pause?

Ofte ikke.

Ved mange belastningsskader ønsker vi heller å finne et aktivitetsnivå som ikke stadig provoserer symptomene, samtidig som kroppen fortsatt får den belastningen den trenger.

Det kan innebære å redusere:

• antall treningsøkter
• løpsdistanse
• treningsvolum
• vektene
• fart
• antall hopp eller spurter

Samtidig kan mye annen aktivitet ofte beholdes.

En løper med akillesseneplager trenger for eksempel ikke nødvendigvis slutte med all styrketrening. En person med albueplager kan kanskje fortsette å trene ben og kondisjon som normalt.

Poenget er å tilpasse belastningen, ikke automatisk stoppe alt.

Behandling og rehabilitering

Når vi vet mer om hva som er påvirket og hva som provoserer plagene, setter vi sammen behandlingen og rehabiliteringen.

Aktuelle tiltak kan blant annet være:

• justering av belastning
• styrke- og rehabiliteringsøvelser
• spesifikk senetrening
• muskel- og bløtvevsbehandling
• leddmobilisering
• kiropraktiske leddteknikker (kiropraktikk)
• tørrnåling
• instrumentassistert bløtvevsbehandling (IASTM)
• terapeutisk laser og fotobiomodulasjon
• bevegelighetstrening
• gradvis økning av aktivitet

Hva vi velger avhenger av hvilken struktur som er påvirket, hvordan plagene har utviklet seg og hva du skal tilbake til.

IASTM, tørrnåling og terapeutisk laser

Belastningsskader kan behandles på flere måter. Ved Asker Kiropraktorsenter kan vi kombinere aktiv rehabilitering med behandlingsmetoder som retter seg direkte mot muskler, sener og annet vev.

Instrumentassistert bløtvevsbehandling (IASTM)

IASTM står for Instrument-Assisted Soft Tissue Mobilization og innebærer bruk av spesialutformede behandlingsverktøy på muskler, sener og annet bløtvev.

Verktøyene gjør det mulig å arbeide målrettet med et område som er smertefullt, stramt eller har fått redusert bevegelighet etter gjentatt belastning.

IASTM brukes blant annet ved enkelte:

• seneplager
• muskelplager
• belastningsskader
• områder med redusert bevegelighet
• langvarige bløtvevsplager

Metoden kan kombineres med styrketrening og belastningsprogresjon når målet er å bygge opp normal funksjon igjen.

Tørrnåling og vevsstimulering

Tørrnåling, også kalt dry needling, bruker svært tynne nåler for å stimulere utvalgte områder i muskulatur eller annet vev.

Behandlingen brukes blant annet ved:

• ømme og stramme muskler
• triggerpunkter
• belastningsrelaterte muskelsmerter
• enkelte seneplager

Ved seneplager kan nåleteknikker også brukes for lokal vevsstimulering.

Tørrnåling inngår ofte i et rehabiliteringsforløp hvor vi samtidig arbeider med styrke, bevegelighet og gradvis økning av belastningen.

Terapeutisk laser og fotobiomodulasjon

Terapeutisk laser, også kalt fotobiomodulasjon (PBM), bruker bestemte bølgelengder av lys som trenger inn i vevet og påvirker biologiske prosesser på cellenivå.

Behandlingen brukes blant annet ved muskel- og seneskader, tendinopatier og andre belastningsrelaterte vevsplager.

Avhengig av problemstillingen kan terapeutisk laser brukes med mål om å:

• redusere smerte
• påvirke lokal inflammasjonsrespons
• stimulere biologiske prosesser i skadet vev
• påvirke mikrosirkulasjon og cellulær aktivitet
• støtte vevets tilhelingsprosess
• gjøre det lettere å gjennomføre rehabiliteringen

Fotobiomodulasjon har vært undersøkt i en rekke studier på muskel- og seneplager, og det finnes klinisk forskning som viser smertelindrende effekter ved flere tendinopatier.

Dosering er viktig. Bølgelengde, energimengde, effekt, behandlingstid og hvilket vev som behandles påvirker hvordan behandlingen virker.

Hos oss vurderes terapeutisk laser som en egen behandlingsmodalitet, samtidig som den ofte kombineres med gradert trening og annen behandling når dette gir mening for den aktuelle skaden.

Gradert styrketrening

Gradert trening betyr at belastningen tilpasses nivået kroppen tåler nå, og økes etter hvert som kapasiteten blir bedre.

Det kan begynne med relativt enkle øvelser og senere utvikles mot:

• tyngre styrke
• flere repetisjoner
• større bevegelsesutslag
• raskere bevegelser
• hopp eller sprint
• lengre løpsdistanser
• mer idrettsspesifikk belastning

Ved seneplager kan flere treningsmodeller brukes, blant annet eksentrisk trening, heavy slow resistance og andre former for progressiv motstandstrening.

Det viktigste er ikke at alle følger det samme programmet, men at belastningen utvikles i takt med kapasiteten til personen og vevet.

Hvor lang tid tar en belastningsskade?

Det varierer mye.

Noen problemer reagerer raskt når belastningen justeres. Andre, særlig langvarige seneplager, kan kreve systematisk opptrening over flere måneder.

Hvor raskt utviklingen går påvirkes blant annet av:

• hvor lenge plagene har vært til stede
• hvilken struktur som er påvirket
• hvor irritert området er
• hvor mye belastning kroppen møter i hverdagen
• aktivitetsnivået du skal tilbake til
• hvor jevnt rehabiliteringen gjennomføres

Derfor gir det liten mening å gi alle med samme diagnose nøyaktig samme tidsplan.

Vi følger utviklingen og justerer belastning og behandling underveis.

Når bør plagene utredes videre?

En belastningsskade skal ikke nødvendigvis bare «trenes bort».

Vi vurderer videre utredning dersom symptomene eller undersøkelsen gir grunn til å mistenke en skade som trenger nærmere avklaring.

Det gjelder blant annet ved:

• sterk og tydelig lokal smerte over en knokkel
• mistanke om stressreaksjon eller tretthetsbrudd
• markert krafttap
• mistanke om større seneskade
• betydelig hevelse
• nummenhet eller andre nevrologiske symptomer
• smerter som fortsetter å øke til tross for redusert belastning
• et forløp som ikke utvikler seg som forventet

Kiropraktorer kan rekvirere radiologiske undersøkelser og henvise videre til legespesialist når det er nødvendig. Dersom undersøkelsen viser at vi trenger mer informasjon, kan vi derfor hjelpe deg videre med riktig utredning.

Kiropraktor ved belastningsskader i Asker

Ved Asker Kiropraktorsenter hjelper vi mosjonister, idrettsutøvere og andre som har fått smerter eller skader etter gjentatt belastning.

Vi ser på hvordan problemet har utviklet seg, hvilke strukturer som er påvirket, hva området tåler nå og hva du ønsker å kunne gjøre igjen.

Ut fra dette legger vi en plan som kan kombinere behandling av selve vevet med aktiv rehabilitering og gradvis oppbygging av kapasiteten.

Klinikken ligger sentralt i Asker og er en del av klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Du kan se en fullstendig oversikt over klinikkene våre i Norge nederst i artikkelen.

Bestill time hos oss

Har en plage begynt å komme tilbake hver gang du trener eller belaster kroppen? Eller merker du at området tåler stadig mindre før smerten dukker opp?

Da kan vi undersøke hva som ligger bak symptomene og legge en plan for behandling og gradvis opptrening. Vi ser fram i mot til å hjelpe deg.

Ikke i nærheten av Asker? Vi har andre klinikker i Norge.

Asker Kiropraktorsenter er en del av det klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Nettverket har klinikker flere steder i Norge, blant annet på Jessheim, Eidsvoll Sundet, Råholt, Lambertseter i Oslo og Grimstad.

Dersom Asker ikke passer geografisk for deg, kan du se oversikten over våre andre klinikker og finne et behandlingstilbud nærmere der du bor via knappen nedenfor. Lenken åpner i et nytt leservindu.

Forskning og kilder

1. Pavlova AV et al.
   Effect of resistance exercise dose components for tendinopathy management: a systematic review with meta-analysis
   British Journal of Sports Medicine, 2023;57(20):1327–1334.
2. Maetz R et al.
   Systematic Review and Meta-analyses of Randomized Controlled Trials Comparing Exercise Loading Protocols With Passive Treatment Modalities or Other Loading Protocols for the Management of Midportion Achilles Tendinopathy
   Orthopaedic Journal of Sports Medicine, 2023;11(5):23259671231171178.
3. Liu Y et al.
   Instrument-assisted soft tissue mobilization for musculoskeletal disorders: a systematic review and meta-analysis of its effects on pain, function, and range of motion
   European Journal of Medical Research, 2026;31(1):289.
4. Morgan RM et al.
   Photobiomodulation therapy in injured athletes: a systematic review and meta-analysis
   Systematisk oversikt og meta-analyse av terapeutisk laser ved idrettsrelaterte skader.