9 øvelser mot scalenii syndrom (nerveavklemming i nakken)

Prikking i hånden, verk nedover armen, tyngdefølelse i skulderen eller symptomer som blir tydeligere når armen holdes høyt? Noen ganger ligger forklaringen i området mellom halsen, første ribbein og kragebeinet, der både nerver og blodårer passerer på vei ut i armen.

Et av områdene vi undersøker ved slike symptomer er scalenemuskulaturen, tre dype nakkemuskler som ligger på siden av halsen.

Scalenii syndrom brukes som betegnelse på irritasjon eller avklemming i dette området. I moderne faglitteratur vurderes denne typen nervepåvirkning oftere innenfor det bredere begrepet nevrogen thoracic outlet syndrome – neurogenic thoracic outlet syndrome (nTOS) – når nervevevet i plexus brachialis er påvirket.

«Hei! Kiropraktor Benjamin Tomter Aavik her.

Scalenemusklene på siden av halsen kan bli stramme og ømme, og bidra til nakkesmerter, stivhet og ubehag som trekker mot skulder og arm.

De 9 øvelsene nedenfor i denne artikkelen er nøye valgt for å redusere spenning, bedre bevegeligheten i nakke og skulderregionen og gi området mer ro og kontroll.»

I denne artikkelen ser vi ved Asker Kiropraktorsenter, som er en del av klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, nærmere på anatomien, symptomene og forholdet mellom scalenii syndrom og TOS. Deretter får du 9 øvelser fordelt på styrke, tøying og avspenning, før vi går gjennom undersøkelse, fysikalsk behandling og når videre utredning er nødvendig.

Artikkelen er skrevet av kiropraktor Benjamin Tomter Aavik og kiropraktor Alexander Andorff. Vi har også konsultert faglig med fysioterapeutene i teamet til Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse.

Innholdsfortegnelse

• Hva er scalenii syndrom?
• De tre scalenemusklene
• Hva er thoracic outlet syndrome (TOS)?
• Vanlige symptomer
• Hvorfor en grundig undersøkelse er viktig
• 4 styrkeøvelser
• 3 tøyeøvelser
• Spenninger, bindevev og kroniske smertetilstander
• 2 avspenningsøvelser
• Fysikalsk behandling
• Myofasciell release og triggerpunktbehandling
• Intramuskulær stimulering med nåler
• Terapeutisk laser
• Leddmobilisering
• Bildediagnostikk, henvisning og sykmelding
• Når symptomene bør vurderes raskt
• Hvor ofte bør du gjøre øvelsene?
• Bestill time hos oss
• Faglige kilder og forskning

Hva er scalenii syndrom?

På hver side av halsen ligger scalenemusklene dypt under den mer overfladiske nakkemuskulaturen.

Mellom scalenus anterior og scalenus medius ligger det interscalene triangelet. Første ribbein danner den nederste avgrensningen.

Gjennom dette området passerer deler av plexus brachialis, nerveflettverket som senere danner nervene videre ut i arm og hånd. Arteria subclavia passerer også gjennom scaleneområdet, mens vena subclavia går foran scalenus anterior.

Det er derfor et anatomisk viktig område når en person opplever prikking, nummenhet, smerter eller andre symptomer ut i armen.

Økt muskelspenning, redusert bevegelighet og anatomisk trange forhold kan redusere plassen rundt plexus brachialis og bidra til nerveirritasjon eller kompresjon.

Ved scalenii syndrom ligger fokuset på kompresjon eller irritasjon i det interscalene området. Ved TOS kan kompresjonen også sitte mellom første ribbein og kragebeinet eller lenger ute under pectoralis minor.

De tre scalenemusklene

Scalenegruppen består av tre muskler:

• scalenus anterior
• scalenus medius
• scalenus posterior

Scalenus anterior ligger lengst frem og går fra nakkevirvlene ned til første ribbein.

Scalenus medius ligger bak scalenus anterior og fester også på første ribbein. Plexus brachialis passerer mellom disse to musklene.

Scalenus posterior ligger lenger bak og fester på andre ribbein.

Musklene bidrar til bevegelse og stabilisering av nakken, men fungerer også som hjelpemuskler ved innpust. Ved et høyt pustemønster der øvre del av brystkassen løftes mye, arbeider scalenemuskulaturen mer enn ved roligere diafragmatisk pust.

Det er en av grunnene til at både pust og avspenning får en naturlig plass senere i øvelsesprogrammet.

Hva er thoracic outlet syndrome (TOS)?

Hei. Kiropraktor Benjamin Tomter Aavik her. Thoracic outlet syndrome er en samlebetegnelse på symptomer som oppstår når nerver eller blodårer blir komprimert på vei fra halsen og brystkassen og videre ut i armen.

Vi skiller mellom tre hovedformer:

• nevrogen TOS, der nervevevet i plexus brachialis påvirkes
• venøs TOS, der venen som fører blod tilbake fra armen påvirkes
• arteriell TOS, der arterien som fører blod ut i armen påvirkes

Nevrogen TOS er den klart vanligste formen. Og står for opptil 95% av alle tilfeller av TOS.

Kompresjonen sitter ikke nødvendigvis mellom scalenemusklene. Et annet viktig område er mellom første ribbein og kragebeinet. Nerve- og karstrukturene passerer også under pectoralis minor lenger ute mot skulderen.

Det betyr at en undersøkelse ikke bare skal rette seg mot en stram nakkemuskel. Vi må se på hele området fra nakken og første ribbein til skulderbuen og brystmuskulaturen.

Vanlige symptomer ved scalenii syndrom og nevrogen TOS

Ved påvirkning av plexus brachialis oppstår gjerne en kombinasjon av smerter og nevrologiske symptomer.

Vanlige symptomer er:

• prikking eller nummenhet i arm og hånd
• smerter fra nakke eller skulder og videre ned i armen
• tyngdefølelse i armen
• redusert utholdenhet eller svakhetsfølelse
• symptomer når armen holdes over hodet
• ømhet i scaleneområdet
• stram og anspent nakke
• smerter rundt skulderbladet eller øvre brystrygg
• symptomer under langvarig statisk arbeid

Ved venøs eller arteriell TOS kommer vaskulære symptomer i tillegg, som hevelse, misfarging, kuldefølelse eller blekhet i armen eller hånden. Dette må alltid skilles fra vanlig muskelspenning og nevrogen TOS.

Hvorfor en grundig undersøkelse er viktig

Prikking i hånden betyr ikke automatisk at man har TOS.

Lignende symptomer oppstår blant annet ved skiveprolaps eller nerveirritasjon i nakken, karpaltunnelsyndrom, ulnarisnevropati, skulderplager og andre perifere nerveavklemminger.

Undersøkelsen omfatter:

• nakkebevegelighet
• scalenemuskulaturen og annen nakkemuskulatur
• bevegeligheten rundt første ribbein
• skulderbladfunksjon
• øvre brystrygg
• muskelkraft
• reflekser
• hudfølsomhet
• relevante nevrologiske tester
• provokasjonstester for thoracic outlet-området

Vi ser også på hva som skjer når du løfter armen, beveger nakken eller belaster skulderpartiet over tid.

Målet er å finne ut hvor symptomene faktisk kommer fra før vi bestemmer hva som bør behandles.

4 styrkeøvelser ved scalenii syndrom og TOS

Ved scalenii syndrom handler styrketreningen ikke først og fremst om å gjøre selve scalenemusklene sterkere.

Vi ønsker å bedre kontrollen og kapasiteten rundt nakke, skulderblad og øvre brystrygg, slik at belastningen fordeles bedre gjennom området.

I rehabilitering ved nevrogen TOS er særlig muskulaturen som styrer skulderbladet viktig. Dette inkluderer blant annet serratus anterior, midtre og nedre trapezius og de dype nakkemusklene.

Øvelse 1: «Hake inn» for de dype nakkemusklene

Denne øvelsen trener kontrollen i de dype nakkefleksorene (DNF). Når disse musklene arbeider bedre, blir det lettere å holde hodet kontrollert uten at den mer overfladiske nakkemuskulaturen må gjøre alt arbeidet.

Det er relevant ved scalenii syndrom fordi scalenemusklene ligger foran og på siden av nakken og kan arbeide mye hos personer med fremoverført hodestilling og høyt spenningsnivå i nakken.

Slik gjør du øvelsen

1. Sitt oppreist eller stå på alle fire.
2. Hold blikket rett frem dersom du sitter.
3. Trekk haken rolig rett bakover, som om du lager en liten dobbelthake.
4. Unngå å bøye hodet ned mot brystet.
5. Hold stillingen i 3–5 sekunder.
6. Slipp rolig tilbake til utgangsstillingen.

Bevegelsen skal være liten. Du skal kjenne et lett arbeid dypt foran i nakken, ikke et kraftig press eller noe smerte.

Repetisjoner og sett: 8–10 repetisjoner × 2–3 sett.

Øvelse 2: Stående roing med strikk

Roing styrker muskulaturen rundt skulderbladene, særlig midtre trapezius og andre muskler som bidrar til kontroll av skulderbuen. Du kan bruke vanlig treningsstrikk med håndtak eller yogabånd (pilatesstrikk).

Ved scalenii syndrom og TOS ønsker vi at skulderbladene skal kunne bevege seg og stabiliseres uten at skuldrene konstant trekkes opp mot ørene. Bedre kontroll her reduserer unødvendig arbeid i øvre nakke- og skuldermuskulatur.

Slik gjør du øvelsen

1. Fest en treningsstrikk foran deg omtrent i brysthøyde.
2. Hold ett håndtak eller én ende av strikken i hver hånd.
3. Stå oppreist med avslappede skuldre.
4. Trekk albuene rolig bakover og hold dem relativt nær kroppen.
5. La skulderbladene bevege seg kontrollert bakover.
6. Unngå å trekke skuldrene opp mot ørene.
7. Før armene kontrollert frem igjen.

Ikke press skulderbladene maksimalt sammen. Bevegelsen skal føles naturlig og kontrollert.

Repetisjoner og sett: 10–15 repetisjoner × 2–3 sett.

Øvelse 3: Serratus wall slide

Serratus anterior er viktig for kontroll og oppadrotasjon av skulderbladet. Den hjelper skulderbladet med å følge brystkassen når armen løftes.

Dette er spesielt relevant ved TOS fordi skulderbladets stilling og bevegelse påvirker belastningen rundt kragebein, første ribbein og pectoralis minor.

Slik gjør du øvelsen

1. Stå vendt mot en vegg (gjerne med minibånd rundt hendene som vist i bildet over).
2. Plasser underarmene mot veggen med albuene omtrent i skulderbredde.
3. Press underarmene lett inn mot veggen.
4. Før armene rolig oppover.
5. La skulderbladene følge bevegelsen når armene føres oppover.
6. Unngå å heise skuldrene opp mot ørene.
7. Før armene kontrollert ned igjen.

Dersom øvelsen fremprovoserer tydelig prikking eller nummenhet ut i armen, reduserer du hvor høyt du fører armene.

Repetisjoner og sett: 8–12 repetisjoner × 2–3 sett.

Øvelse 4: Y-løft for nedre trapezius

Nedre trapezius bidrar til kontroll av skulderbladet og samarbeider med serratus anterior når armen beveges over skulderhøyde.

Ved scalenii syndrom og TOS ønsker vi bedre kontroll rundt skulderbladet uten at øvre trapezius og scalenemusklene overtar unødvendig mye av arbeidet.

Slik gjør du øvelsen

1. Ligg på magen eller stå lett fremoverlent.
2. Før armene skrått fremover slik at kroppen og armene danner en Y.
3. Hold tomlene pekende oppover eller lett fremover.
4. Løft armene rolig.
5. La skulderbladene bevege seg kontrollert uten at skuldrene heises.
6. Hold et kort øyeblikk på toppen.
7. Senk armene rolig tilbake.

Du trenger svært lite motstand i starten. God bevegelseskvalitet er viktigere enn tunge vekter.

Repetisjoner og sett: 8–12 repetisjoner × 2–3 sett.

3 tøyeøvelser ved scalenii syndrom

Ved nevrogen TOS er scalenemusklene og brystmuskulaturen sentrale områder i mange tøyeprogrammer.

Tøying skal likevel ikke bli en konkurranse om å komme lengst mulig.

Ved nerveirritasjon er det særlig viktig å skille mellom vanlig strekk i en muskel og symptomer fra nervevevet. Tydelig prikking, nummenhet eller elektriske smerter ut i armen betyr at du skal redusere utslaget eller avslutte øvelsen.

Øvelse 5: Tilpasset tøying av scalenemusklene

Denne øvelsen retter seg direkte mot muskulaturen på siden av halsen.

Ved scalenii syndrom er dette relevant fordi scalenus anterior og scalenus medius danner sidene av området der plexus brachialis passerer. Målet er en rolig tøyning av muskulaturen, ikke å presse nervevevet.

Slik gjør du øvelsen

1. Sitt oppreist med skuldrene avslappet.
2. La skulderen på siden du skal tøye synke rolig ned.
3. Bøy hodet forsiktig bort fra siden du skal tøye.
4. Drei deretter hodet litt tilbake mot siden du tøyer, samtidig som du holder skulderen nede.
5. Du skal nå kjenne en mild strekk foran og på siden av halsen.
6. Stopp dersom du kjenner prikking, nummenhet eller elektriske smerter ut i armen.
7. Hold stillingen rolig før du går tilbake til midtstilling.

Eksempel: Skal du tøye høyre scalene, lar du høyre skulder synke ned, bøyer hodet mot venstre og dreier deretter ansiktet litt tilbake mot høyre.

Varighet: 20–30 sekunder × 2 runder på hver side.

Øvelse 6: Tøying av brystmuskulaturen i døråpning

Pectoralis minor ligger foran på brystkassen og fester på skulderbladet. Nerve- og karstrukturene passerer under dette området på vei ut mot armen.

En stram fremre skulder- og brystregion er derfor relevant ved TOS-problematikk, og tøying av brystmuskulaturen inngår i mange rehabiliteringsprogrammer.

Slik gjør du øvelsen

1. Stå i en døråpning.
2. Plasser underarmen mot dørkarmen.
3. Hold skulderen avslappet og unngå å trekke den opp.
4. Ta et lite steg fremover.
5. Stopp når du kjenner en rolig strekk foran i brystet og skulderen.
6. Unngå å presse skulderen langt bakover.
7. Gå rolig tilbake etter tøyningen.

Dersom stillingen gir prikking eller nummenhet nedover i armen, reduserer du armhøyden eller avslutter øvelsen.

Varighet: 20–30 sekunder × 2–3 runder på hver side.

Øvelse 7: Tøying av levator scapulae og øvre nakkemuskulatur

Mange med scalenii syndrom har ikke bare spenninger i scalenemusklene. Levator scapulae og øvre trapezius er også vanlige områder for ømhet og vedvarende muskelspenning.

Denne tøyningen retter seg mot området mellom øvre del av skulderbladet og nakken og passer særlig godt når nakkespennet omfatter et større område.

Slik gjør du øvelsen

1. Sitt oppreist med begge skuldrene avslappet.
2. Drei hodet omtrent 30–45 grader mot den ene siden.
3. Se deretter rolig ned mot armhulen på samme side.
4. La skulderen på siden som tøyes synke ned (på motsatt side av retningen du ser).
5. Stopp når du kjenner en mild tøyning bak og på siden av nakken.
6. Hold stillingen uten å presse hodet hardt ned.
7. Gå rolig tilbake og gjenta på motsatt side.

Varighet: 20–30 sekunder × 2 runder på hver side.

Når nakken føles som et panser

Ved langvarige plager er spenningene ofte mer utbredt enn én enkelt muskel.

Hele området fra bakhodet og nakken til skuldrene og øvre brystrygg kan kjennes hardt, kompakt og konstant anspent.

Denne typen utbredt muskel- og vevsømhet er særlig gjenkjennelig hos personer med langvarige smerter, fibromyalgi, dårlig søvn og vedvarende stressbelastning.

Ved kroniske smertetilstander er smertefølsomheten i muskler og bindevev ofte økt. Det betyr at et trykk eller en tøyning som kjennes uproblematisk for én person, kan oppleves betydelig kraftigere hos en person med fibromyalgi eller et sensitivisert smertesystem.

Noen beskriver dette som at nakken og skuldrene nærmest er pakket inn i et fysisk panser av spenning.

Hard og aggressiv tøying er ikke løsningen på denne typen vedvarende spenning.

Vi foretrekker rolig tøying, varme, pust, gradvis bevegelse og behandling fremfor å presse hardere inn i smertefulle områder.

Når scalenespenningene er en del av et større mønster

For noen handler ikke plagene bare om én stram scalenemuskel. Hele området fra nakken og ut mot skuldrene kan kjennes hardt, ømt og konstant spent. Dette er særlig gjenkjennelig hos personer med fibromyalgi, kroniske smerter og langvarig muskel- og bindevevsømhet.

Når scalenemuskulaturen allerede arbeider mye, samtidig som nakke, skuldre og brystregionen føles «låst» eller pansret, blir både tøying og vanlig belastning vanskeligere å tolerere. Hos personer med fibromyalgi ser vi også økt smertefølsomhet, slik at selv moderat trykk eller strekk kan oppleves kraftig.

Det er nettopp denne typen problematikk kiropraktor Alexander Andorff (medeier ved Asker Kiropraktorsenter og daglig leder for Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse) går dypere inn i i boken «Fibromyalgi og Bindevevets Gåte». Han har i over 15 år arbeidet klinisk med pasienter som lever med kroniske smerter, fatigue, sensorisk overbelastning og vedvarende muskelspenninger, og har holdt en rekke foredrag for blant annet revmatikerforeninger og pasientorganisasjoner rundt om i Norge.

I boken ser han nærmere på bindevev, fascier, økt smertefølsomhet og de langvarige spenningene som mange med fibromyalgi opplever i nakke, skuldre og resten av kroppen. Dette er særlig relevant dersom du kjenner igjen følelsen av stramme scalener, nakkepansring, ømme skuldre eller at vevet nesten aldri føles helt avslappet.

Du får også en grundigere forklaring på det Alexander omtaler som «bindevevspansring», hvorfor slike spenninger kan bli så vedvarende, og konkrete tiltak du selv kan bruke for å arbeide med dem i hverdagen.

Du kan lese mer om, eller bestille boken, via lenken nedenfor.

2 avspenningsøvelser ved scalenii syndrom

Scalenemusklene fungerer også som hjelpemuskler ved innpust.

Ved et høyt pustemønster der brystkassen og skuldrene løftes mye, får scalenemusklene mer arbeid. Derfor er det relevant å kombinere styrke og tøying med øvelser som reduserer unødvendig muskelarbeid i nakke og skuldre og fremmer roligere pust.

Rolig musikk kan også brukes sammen med disse øvelsene for å gjøre det lettere å senke tempoet og holde oppmerksomheten på pust og avspenning.

Alexander Andorff lager også beroligende instrumental musikk under artistnavnet Alex Alandor. Albumet «Deep Calm: Japanese Gardens» består av rolige instrumentale komposisjoner laget for avspenning, hvile og rolige pauser. Du kan gjerne sette på albumet nedenfor mens du gjør de to neste øvelsene.

Øvelse 8: Rolig diafragmapust

Denne øvelsen er relevant ved scalenii syndrom fordi den flytter mer av pustearbeidet ned mot diafragma og nedre del av brystkassen, samtidig som skuldrene og de øvre pustemusklene får arbeide mindre.

For personer som går store deler av dagen med hevede skuldre og et høyt pustemønster, er dette en enkel måte å trene inn en roligere pustestrategi.

Slik gjør du øvelsen

1. Legg deg på ryggen eller sitt godt støttet.
2. Legg én hånd øverst på brystet og den andre over magen eller de nederste ribbeina.
3. Pust rolig inn gjennom nesen.
4. La magen og de nederste ribbeina utvide seg.
5. Forsøk samtidig å holde skuldrene avslappet.
6. Pust rolig ut igjen.
7. La utpusten være litt lengre enn innpusten dersom dette føles behagelig.
8. Fortsett i et rolig tempo uten å trekke unødvendig store åndedrag.

Målet er ikke å trekke mest mulig luft inn, men å puste roligere med mindre aktivitet øverst i brystkassen og nakken.

Varighet: 3–5 minutter.

Øvelse 9: Avlastet hvilestilling for nakke og skuldre

Denne øvelsen bruker støtte under hodet og armene for å redusere behovet for statisk muskelarbeid i nakke og skulderbue.

Den passer godt etter tøye- eller styrkeøvelsene, men kan også brukes alene på dager hvor nakken føles spesielt anspent.

Slik gjør du øvelsen

1. Legg deg på ryggen på seng, sofa eller gulv.
2. Støtt hodet slik at nakken ligger komfortabelt.
3. Legg puter under begge armene.
4. La armene hvile helt på putene i stedet for at skuldrene holder vekten.
5. La håndflatene vende opp dersom dette kjennes naturlig.
6. Slipp kjeven og la tennene være lett adskilt.
7. Kjenn etter om du klarer å redusere spenningen i skuldrene og langs siden av halsen.
8. Pust rolig gjennom nesen og bli liggende uten å forsøke å tøye nakken.

Varighet: 5–10 minutter.

Fysikalsk behandling ved scalenii syndrom og TOS

Ved tydelige symptomer vurderer vi leddbevegelighet, muskelspenning, nervefunksjon, pustemønster og skulderbladkontroll.

Dette gir oss et bedre grunnlag for å avgjøre hvilke deler av området som bør behandles og hvilke øvelser pasienten trenger.

Ved Asker Kiropraktorsenter kombinerer vi fysikalsk behandling med individuelt tilpassede øvelser ut fra funnene ved undersøkelsen.

Myofasciell release og triggerpunktbehandling

Stramme scalenemuskler, pectoralis minor, øvre trapezius og annen muskulatur rundt nakke og skulder gir gjerne tydelig ømhet og spenning.

Med myofasciell release, bindevevsmassasje, muskulære teknikker og triggerpunktbehandling arbeider vi direkte med disse områdene.

Målet er å redusere muskelspenning, bedre bevegeligheten og gjøre det lettere å gjennomføre øvelser og vanlig aktivitet.

Ved scalenii syndrom er det særlig viktig at behandlingen tilpasses den enkelte. Vi ønsker ikke å provosere nervevevet med unødvendig hard behandling i et allerede sensitivt område.

Intramuskulær stimulering med nåler

Ved tydelige triggerpunkter og svært stram muskulatur bruker vi også intramuskulær stimulering (med nåler), også omtalt som tørrnåling eller nålebehandling.

Scaleneområdet inneholder viktige nerver og blodårer og ligger anatomisk nær lungespissen. Nålebehandling i dette området krever derfor svært god anatomisk kunnskap og skal utføres av kvalifisert helsepersonell.

Forskning på personer med mekaniske nakkesmerter og aktive triggerpunkter i scalenemuskulaturen har vist smertereduksjon etter tørrnåling. Dette gjelder myofasciale nakkesmerter og må skilles fra behandling av selve TOS-diagnosen.

Terapeutisk laser

Terapeutisk laser, også kalt fotobiomodulasjon (LLLT), bruker bestemte bølgelengder av konsentrert laserlys for å påvirke biologiske prosesser i vevet.

Vi bruker terapeutisk laser som en egen behandlingsmodalitet ved smertefulle og irriterte muskel- og bløtvevsområder rundt nakke og skulder.

Behandlingen brukes med mål om å redusere smerte og påvirke den lokale vevsresponsen.

Laserbehandling åpner ikke mekanisk opp thoracic outlet. Den brukes for å påvirke smertefulle og irriterte vevsområder, mens øvelser og annen behandling retter seg mot blant annet styrke, bevegelighet, muskelspenning og belastning.

Leddmobilisering av nakke, brystrygg og første ribbein

Bevegeligheten i nakke, øvre brystrygg, skulderbue og første ribbein påvirker hvordan dette området belastes.

Redusert bevegelighet i nakke og øvre brystrygg endrer hvordan skulderbuen og brystkassen beveger seg.

Vi vurderer derfor også bevegeligheten rundt første ribbein og overgangen mellom nakke og brystrygg.

Ved relevante funn bruker vi leddmobilisering og kiropraktisk leddbehandling for å bedre leddbevegeligheten i området.

Dette kombineres med styrke- og bevegelighetsøvelser slik at pasienten arbeider aktivt videre mellom konsultasjonene.

Bildediagnostikk, henvisning og sykmelding

Det er ikke nødvendig med MR eller røntgen for alle med symptomer fra scaleneområdet.

Ved mistanke om TOS vurderer vi om det er behov for videre utredning.

Videre utredning kan rette seg mot:

• cervicalt ribbein eller annen benanatomi
• skiveprolaps eller nerverotspåvirkning fra nakken
• forhold rundt plexus brachialis
• vaskulær påvirkning
• andre årsaker til nevrologiske symptomer i armen

Bildediagnostikk velges ut fra hva vi forsøker å avklare. MR, røntgen, ultralyd og vaskulære undersøkelser gir forskjellige typer informasjon.

Ved behov kan kiropraktoren rekvirere radiologiske undersøkelser, henvise til legespesialist og sykmelde i inntil 12 uker når dette vurderes medisinsk indisert.

Det gjør at vi også kan hjelpe deg videre i utredningsforløpet dersom undersøkelsen viser at plagene bør undersøkes nærmere.

Når symptomene bør vurderes raskt

Nevrogen TOS gir hovedsakelig nervesymptomer, men thoracic outlet syndrome kan også involvere blodårene.

Søk rask medisinsk vurdering dersom armen plutselig blir:

• tydelig hoven
• blålig eller kraftig misfarget
• blek
• unormalt kald

Raskt økende kraftsvikt eller andre tydelige nevrologiske utfall skal også vurderes raskt.

Vaskulær TOS er en annen problemstilling enn muskelspenninger i scaleneområdet og krever medisinsk utredning.

Ved akutte eller raskt forverrede symptomer skal du ikke vente på en vanlig behandlingstime. Kontakt legevakt på 116 117, eller ring 113 ved alvorlige akutte symptomer.

Hvor ofte bør du gjøre de 9 øvelsene?

Styrkeøvelsene passer godt 2–3 ganger i uken. Start med moderat belastning og legg størst vekt på kontroll.

De rolige tøyeøvelsene kan gjennomføres daglig dersom de ikke øker prikking, nummenhet eller nervesmerter.

Avspenningsøvelsene kan brukes hver dag, og spesielt på dager hvor nakke og skuldre føles ekstra anspente.

De ni øvelsene trenger ikke gjennomføres i en samlet økt. Styrkeøvelsene kan for eksempel brukes som én økt, mens tøying og avspenning kan fordeles utover dagen.

Dersom en øvelse tydelig øker nervesymptomene, bør den justeres eller tas ut til du har fått området vurdert nærmere.

Bestill time hos oss

Vondt i nakken? Har du prikking, nummenhet, smerter eller tyngdefølelse i armen og lurer på om plagene kommer fra scalenemusklene, TOS eller nakken?

Ved Asker Kiropraktorsenter undersøker vi nakke, nervefunksjon, skulderbue, brystrygg, første ribbein og scaleneområdet for å finne ut hva som ligger bak symptomene.

Du får individuelt tilpassede øvelser som en del av oppfølgingen. Ved behov kombinerer vi dette med blant annet myofasciell behandling, triggerpunktbehandling, intramuskulær stimulering, terapeutisk laser, leddmobilisering og kiropraktisk leddbehandling.

Trykk på knappen nedenfor for å gå til vår døgnåpne online timebestilling – eller ring oss innenfor klinikkens åpningstider.

Ikke i nærheten av Asker? Vi har andre klinikker i Norge.

Asker Kiropraktorsenter er en del av det klinikknettverket Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse. Nettverket har klinikker flere steder i Norge, blant annet på Jessheim, Eidsvoll Sundet, Råholt, Lambertseter i Oslo og Grimstad.

Dersom Asker ikke passer geografisk for deg, kan du se oversikten over våre andre klinikker og finne et behandlingstilbud nærmere der du bor via knappen nedenfor. Lenken åpner i et nytt leservindu.